En sammenligning av stor depressiv lidelse med dysthymia

Major depressiv lidelse og dysthymisk lidelse, ofte kjent som dystymi, representerer to humørsykdommer klassifisert av "American Diagnostic and Statistical Manual" fra American Psychiatric Association. Begge sykdommene er preget av følelser av tristhet eller apati, men har tydelig forskjellig tidsvarighet og symptommønster som må vurderes nøye for en nøyaktig diagnose.

Depresjon kan være ødeleggende (Bilde: Photodisc / Photodisc / Getty Images)

Bakgrunn

Ifølge National Institute of Mental Health, forårsaker stor depressiv lidelse ca. 14,8 millioner amerikanske voksne, eller 6,7 prosent, i et gitt år. Dysthymia påvirker årlig ca. 3,3 millioner amerikanske voksne eller 1,5 prosent av den amerikanske voksne befolkningen. Medianalderen for utbrudd for begge diagnosene skjer i begynnelsen av 30-årene.

Både stor depressiv lidelse og dysthymi er humørsykdommer som manifesterer seg som deprimert eller trist humør. For å bli diagnostisert, må det også oppstå flere andre symptomer for en viss minimumstid. De spesifikke diagnostiske kriteriene for antall symptomer, intensitet og varighet avviger for de to sykdommene.

Antall symptomer

For en diagnose av alvorlig depressiv lidelse må en person oppleve minst fem av ni karakteristiske symptomer i minst to uker. Et av disse symptomene må være enten deprimert humør eller tap av interesse eller glede i aktiviteter som normalt nytes. Andre karakteristiske symptomer kan innebære signifikante forandringer i appetitt og vekt, sove mindre eller mer enn vanlig, fysisk agitasjon eller langsomhet, tretthet, følelser av verdiløshet, manglende evne til å konsentrere seg og tilbakevendende tanker om død eller selvmord, ifølge American Psychiatric Association.

Dysthymia krever færre symptomer på diagnose. Den enkelte må ha deprimert humør og minst to andre symptomer fra en liste over seks, noe som kan omfatte appetittendringer, søvnproblemer, tretthet, lav selvtillit, dårlig konsentrasjon og følelser av håpløshet.

Varighet og intensitet av symptomer

For en diagnose av alvorlig depressiv lidelse må en person oppleve minst en stor depressiv episode, karakterisert ved minst to uker med depressive symptomer, ifølge American Psychiatric Association. Symptomene må forekomme mesteparten av dagen, nesten hver dag i den to ukers perioden.

Dysthymia symptomer må oppstå over lengre tid, men er av mindre intensitet enn større depressiv lidelse. Dysthymia presenterer som kronisk depresjon som må vare i minst to år for å bli diagnostisert. Den deprimerte stemningen må bare være til stede, ifølge American Psychiatric Association, "flere dager enn ikke", sammenlignet med "nesten hver dag" for større depressiv lidelse. For å kvalifisere for en diagnose av dystymi, kan en person ikke være fri for depressiv stemning i mer enn to sammenhengende måneder av den toårsperioden.

Depresjon og dysthymi hos barn

Hos barn kan åpenbare tegn på lavt, trist eller deprimert humør ikke forekomme, da barns følelsesmessige mønstre er forskjellige fra voksne. I stedet kan kronisk og unremitting irritabilitet karakterisere barnet med depresjon eller dysthymi, ifølge American Psychiatric Association.

For en diagnose av dystymi hos barn, trenger symptomene bare oppstå i ett år. Igjen kan symptomene ikke overføres i mer enn en periode på to måneder.

Dobbelt depresjon

Personer med dysthymia kan oppleve bouts av stor depresjon. Når dette skjer, er det allment kjent som dobbelt depresjon. For denne betegnelsen må dystymi ha skjedd i minst to år i individets levetid før fullverdige symptomer på en alvorlig depressiv episode oppstår. Dobbelt depresjon er ikke en formell diagnose i "American Diagnostic Association", "Diagnostic and Statistical Manual", men brukes ofte uformelt av klinikere.