Hva forårsaker feber hos personer med diabetes?
Feber er ofte et tegn på infeksjon et sted i kroppen. Det er en viktig immunsystemfunksjon som noen ganger tjener til å drepe den invaderende organismen. Personer med diabetes er utsatt for flere typer infeksjoner. Det er viktig for en person med diabetes å søke behandling for infeksjon eller kronisk feber av ukjent opprinnelse, da en akutt sykdom kan gjøre diabetes vanskeligere å håndtere.
cystitt
Merck-håndboken for helsepersonell bemerker at personer med diabetes har økt risiko for urinveisinfeksjoner. Alvorlighetsgraden av denne typen infeksjon er ofte verre hos personer med diabetes enn det som finnes hos en person uten diabetes. Ofte påvirker en urinveisinfeksjon blæren, en tilstand som kalles blærebetennelse. En lavfrekvent feber kan utvikle seg med blære og andre urinveisinfeksjoner. Behandling består vanligvis av orale antibiotika. Merck indikerer at en person med diabetes kan trenge en lengre behandlingstid.
Oral Thrush
Thrush er en gjærinfeksjon som oppstår i fuktige områder av kroppen, som munnen. MedlinePlus, et nettsted vedlikeholdt av National Institutes of Health, indikerer at en person med diabetes har økt risiko for å få trøst i munnen fordi forhøyede glukoseinnhold i spytt tjener som mat til gjæren. Oral thrush kan forårsake lavkvalitetsfeber, forklarer teksten "Medisinsk-kirurgisk pleie". En reseptbelagte anti-sopp munnspyling eller gnisten er ofte foreskrevet for å behandle oral trussel.
Infisert fotsår
Fotproblemer er en alvorlig bekymring for personer med diabetes. De kan lett utvikle seg på grunn av en kombinasjon av dårlig sirkulasjon og nerveskade som gjør at et mindre problem kan bli verre. Fedesår kan lett bli smittet, preget av rødhet, foul-lukte drenering eller døde vev. En feber kan være tilstede, men noen ganger vil en diabetiker ikke få feber til tross for infeksjon i et fotsår fordi den dårlige sirkulasjonen ikke fremmer kroppens naturlige forsvar. Behandling for et smittet fotsår består ofte av antibiotika, aktuell medisinering og hyppige forandringer i dressing. Legen må kanskje kutte bort dødt vev eller til slutt amputere foten dersom behandlingen ikke lykkes.