Hva er farene ved Splenda, sukralose og aspartam?
Aspartam og sukralose, som selges under varemerket Splenda, er to varianter av vanlige kunstige søtningsmidler. Disse søtningsmidlene inneholder ikke kalorier, men de har en søtningsmiddel som er langt større enn sukkerinnholdet. Næringsmiddel- og legemiddeladministrasjonen har godkjent disse søtningsmidlene for forbrukere. Imidlertid er det noen bevis som peker på potensielle farer, hovedsakelig basert på dyreforsøk, av både sukralose og aspartam. Ingen menneskelige studier har funnet noen sikkerhetsproblemer med disse kunstige søtningsmidlene.
Sukralose og aspartam er mange ganger søtere enn sukker. (Bilde: Hemera Technologies / PhotoObjects.net / Getty Images)Sukraloseforskning
Ifølge National Cancer Institute har over 100 studier vist at sukralose er et sikkert stoff som ikke utgjør noen helserisiko for mennesker. NYU Langone Medical Center rapporterer at sukralose har gjennomgått over 20 års tilsyn med reguleringsorganer før det ble ansett som trygt.
Potensielle risikoer for sukralose
En nylig studie som siteres av Senter for vitenskap i offentlig interesse, som fant en sammenheng mellom sukralose og leukemi hos mus, førte til at senteret forandret sin sikkerhetsvurdering av sukralose fra "Safe" til "Avoid." Til nå har ingen menneskelige studier vist noen klare bindinger mellom sukralose og kreft. En studie publisert i 2008 i "Journal of Toxicology and Environmental Health" fant imidlertid at sukralose reduserte gunstige tarmbakterier hos rotter.
Aspartam Anmeldt
En artikkel publisert i "Regulatory Toxicology and Pharmacology" i 2002 vurderte sikkerheten til aspartam. Forfatterne konkluderte med at sikkerhetsprøven av aspartam hadde gått langt utover det nødvendige nivået. Ifølge artikkelen viste beviset, når det ble undersøkt som helhet, tydelig at aspartam er trygt.
Potensielle risikoer for aspartam
National Cancer Institute konstaterer at selv om enkelte rapporter foreslo en mulig sammenheng mellom hjernesvulster og aspartam, førte inkonsistensen i dataene instituttet til å konkludere med at det ikke var noen klar sammenheng. En laboratorieundersøkelse fra 2005 viste at råttene som fikk svært høye doser aspartam, hadde en høyere forekomst av visse kreftformer. Denne studien hadde også uoverensstemmelser, som forhindret klare konklusjoner fra å bli tegnet. En studie publisert i "Environmental Health Perspectives" i 2007 viste at langsiktig eksponering for lave doser aspartam økte kreft hos rotter.
Sukralose, aspartam og vektøkning
Selv om det primære formål med kunstige søtningsmidler er å redusere kaloriforbruket, viser noen undersøkelser at de kan gjøre det motsatte. Et papir publisert i "Yale Journal of Biology and Medicine" i 2010 undersøkte effekten som kunstige søtningsmidler har på glede sentre i hjernen. Ifølge forskerne tilfredsstiller ikke-caloric sukkerersubstitusjoner, inkludert aspartam og sukralose, ikke hjernen på samme måte som ekte sukker gjør. Dette kan føre til overspising og potensielt til fedme. Papiret refererer til flere store studier som har funnet koblinger mellom bruk av kunstige søtningsmidler og vektøkning. Forskerne bemerket også at kunstige søtningsmidler faktisk kan oppmuntre sukkerbehov og sukkeravhengighet.
