Pyruvat vs Pyruvinsyre
Noen ganger kan kjemiske forbindelser ha svært forskjellige strukturer og egenskaper til tross for lignende navn. I tilfelle pyruvat versus pyruvinsyre er likhetene så dype at de fleste kjemikere ikke engang skiller mellom de to molekylene, men i stedet vurderer dem ikke mer enn to former av samme kjemiske.
Sprinter tar av fra startblokkene (Bilde: filrom / iStock / Getty Images)Pyruvinsyre
Pyruvinsyre er en liten organisk - dette betyr karbonbasert - syre med kjemisk formel C3H4O3. Forbindelsen faller inn i en stor gruppe organiske molekyler kalt karboksylsyrer, som er karakterisert ved å ha et karbon med dobbeltbinding til oksygen, et enkeltbinding til et annet oksygen - som i seg selv også er bundet til en hydrogen- og en enkeltbinding til et annet karbon på strukturen. Mens karboksylsyrer ikke er like sterke som uorganiske syrer som saltsyre, kan de likevel være ganske sure. Pyruvinsyre har en surhet som ikke er forskjellig fra fosforsyre.
pyruvat
Den eneste forskjellen mellom pyruvsyre og pyruvat er at hydrogenatomet på karboksylsyregruppen har dissociert, noe som betyr at den har gått tapt. Dette etterlater en negativt ladet karboksylatgruppe bak, bestående av et karbon med dobbeltbinding til ett oksygenatom, et enkeltbinding til et andre oksygen og en enkeltbinding til et annet karbon. På grunn av syren av pyruvsyre dissocieres nesten alle pyruvsyre dannet i menneskekroppen umiddelbart og er funnet som pyruvat.
Dannelse av pyruvat
Kroppen din danner pyruvat under prosessen med glykolyse, forklarer Drs. Mary Campbell og Shawn Farrell i sin bok "Biochemistry." Glykolyse betyr bokstavelig talt "sukker splitting", og det er hva cellene dine gjør når de begynner å forbrenne glukose og andre sukkerarter for energi. Hvert glukosemolekyl splittes i to pyruvatmolekyler. Denne prosessen genererer en svært liten mengde energi, men det er mulig å bryte ned pyruvat videre for å gi mer energi.
Bruk av pyruvat
Hvis du jobber veldig hardt - i løpet av en sprintinnsats, for eksempel - får du ikke nok luft til å bryte ned pyruvat, så du bare konverterer det til melkesyre, noe som gir ingen ekstra energi, forklarer Drs. Reginald Garrett og Charles Grisham i sin bok "Biochemistry." Hvis du får nok luft, kan du - selv under trening - brenne pyruvat ytterligere, og til slutt produsere karbondioksid og vann. Dette gir en stor ekstra mengde energi.
